Hvorfor kaster jeg bort tiden på kampsport?

Hvorfor bruker jeg så mye energi på kickboxing? 

Hvorfor lar jeg så mye av min tid gå til spille for denne idretten? 

Hvorfor lar jeg "et vanlig studentliv" gå til spille for å trene? 

Og vi tjener ikke en krone på idretten engang. 

Så hvorfor prioriterer jeg kampsport så høyt i min hverdag?

Hvorfor prioriterer jeg det til og med nå mens jeg er skadet, og har all verdens "unnskyldninger" for å legge boksehanskene på hyllen og si "takk for meg"?

Helt ærlig,- så har jeg lurt på dette jeg også!

Hvorfor kan jeg ikke bare drite i idretten,- og være normal student med normal hverdag og normale helgeaktiviteter?!

Sannheten er at jeg klarer ikke la idretten forsvinne ut av mitt liv.. Jeg har gjennom min oppvekst trent og konkurrert i en rekke idretter,- men det var kickboxing som fanget mitt hjerte. 

En liten gutt som skyggebokser på "Elvelangs". 

En liten gutt som skyggebokser på "Elvelangs". 

Hvorfor? Rett og slett fordi den er så komplett!

Styrke, koordinasjon, teknikk, taktikk, balanse, bevegelighet, hurtighet, utholdenhet, mental styrke, blikk, rytme, tro på en selv, bestemt, tydelig,- ja en rekke spekter på en og samme gang.

På barnepartiet snakker vi mye om hva kickboxing handler om. Tema vi har hatt fokus på er hukommelse, balanse, koordinasjon, styrke, fokus, samarbeid, bevegelighet og disiplin. Det er nok derfor mange foreldre velger å sende barna på kampsport-trening,- nettopp fordi de vet hva som ligger til grunn av verdier i kampsport (Nei, det handler faktisk ikke om slossing...). 

Det at idretten er så komplett er hva som fanget min interesse. En kan være så sterk som en bare vil, men uten de andre faktorene kommer man ikke videre. 

Hvorfor vil jeg fremdeles drive med idretten mens jeg er skadet og ikke kan konkurrere? Fordi alle disse faktorene er viktige faktorer man kan ta med seg i hverdagen. 

Kort oppsummert er kickboxing en stor brikke i livet mitt uansett om jeg er skadet eller ei.

Jeg tror nok alle som driver eller har drevet med kampsport kommer til å ta med seg idretten videre i livet enten de tenker over det eller ikke.