Scandinavian Open

Sesongens siste kvalifikasjonsstevne er nå over!

Phu,- jeg har ikke annet enn å si enn ENDELIG.

I år var jeg stevnearrangør, og dommer. Fredag var jeg på skolen hele formiddagen,- og dro rett bort til hallen for å organisere og gjøre klart alt som behøvdes. Lørdag var jeg i hallen fra halv 07:45-21:45. PHU! Lange dager! Kjennes nesten ut som jeg har gått kamp,- er så sliten.

Utrulig lærerikt og gøy å være dommer. I kickboxing teller man poeng ut fra treffere fra beltestedet til hodet. Om man treffer borti guard, eller teknikken ikke er fullført får man ikke poeng. Ofte ser man at utøvere bruker unødvendig med krefter på slag og spark som treffer guard, eller luften,- som da ikke gir poeng. Av og til er det faktisk litt godt å ta "steget tilbake" for å se hva som faktisk må til for å vinne en kamp. Også må jeg ikke unnlate å si at miljøet og stemningen hos dommerne er alltid så hyggelig å være en del av!

Ellers har begge mine "hjerteklubber" prestert bra denne helgen.

Øverbygd Kickboxingklubb og Fighter har en haug av gode prestasjoner de skal være stolt av. 

Her er Robin,- Øverbygds nye talent. Gleder meg alltid til å se hannes kamper og hans utvikling! Dødssjalu på de fine sparkene hannes!

Også har vi noen av Øverbygd-damene som alltid sprer bøttevis av glede.

Coach-Angel, meg, Hawras og Silje fra Fighter. 

Storsjarmøren Ask, lillegutten til tidligere landslagsutøver Hallgeir. Smeltet alle og enhver sine hjerter..

Min fine venninne Milla i dyp konsentrasjon mellom rundene i lettkontakt. 

Her er Milla i aksjon i low-kick light. FOR en prestasjon! Gull i sin første turnering i denne kategorien. Dette er uten tvil en gren for henne. *Stolt venninne*!

Sliten og rørt Milla.

Nederst, midt i bildet sitter jeg. Slik satt jeg store deler av turneringen. Dommer i ringen fra morgen til kveld. 

Jeg hadde trodd det skulle bli fælt å være tilstede på stevnet uten å konkurrere. Sannheten er at det var det ikke. Jeg var redd jeg skulle kjenne på lysten til å ville gå opp i ringen for å gå kamp. Sannheten er at den dukket aldri opp. 

Etter å ha hatt så ufattelig vondt i nakken siden mars,- ser jeg at kickboxing er ikke alt. Det er absolutt en stor brikke i livet mitt. Og jeg har absolutt lyst til å fortsette. Og det skal jeg. Men alt til sin tid. 

Kickboxing er kun en "brødsmule" i den store sammenhengen. Nå er målet mitt først og fremst å bli smertefri i hverdagen. 

Stevneansvarlig, dommer, tilskuer var fint denne helgen. Men gleder meg til å kunne begynne å gå kamp igjen,- eller aller først å kunne sparre.

HER er Live-streamen fra helgens stevne. Ta gjerne en titt om du har en time eller ti til overs.