Dvale

Det er nå snart 2 år siden jeg fikk prolaps i nakken og livet mitt fikk en total forandring. Fra medgang til motgang på sekundet. Det har føltes som en evig lang dvale. 

Fra å elske å ta bilder og skrive til å ikke se poenget lenger. Det gjorde vondt å avslutte dagen med å tenke over hva dagen hadde inneholdt når jeg satt med smerte i nakken og irritasjon rundt det å ikke føle man får hjelpen man ønsket. 

Fra å være aktiv idrettsutøver og fulltidsstudent, med deltidsjobb og sponsorer – til å ikke kunne konkurrere, slutte i jobben, utsette eksamen, miste alle sponsorer, og kun måtte trene alternativt.

Har følt meg som en tilskuer av livet mitt.

Idrett er ikke alt, men jeg merker at kickboxing betyr for mye for meg til å legge hanskene på hylla.

Jeg har fått mulighet til å fortsette på landslaget til tross for en lang skadeperiode, dette gjør at min motivasjon har hoppet opp noen hakk og jeg er klar til å riste disse to kjipe årene av meg, og starte 2016 med blanke ark!

Etter denne her perioden har jeg som mål å være takknemlig for det jeg har! Det er være frisk eller skadefri er ikke en selvfølge!

Kanskje jeg skal prøve meg mer innen blogging igjen - det er noe jeg har savnet. Hvorfor blogge? Jo, fordi;

Jeg elsker å ta bilder for å ta vare på de små øyeblikkene i hverdagen,

Jeg elsker å skrive for å sette ord på mine tanker,

Jeg elsker å avslutte dagen med å tenke over hva jeg er takknemlig over,

 Jeg elsker å reflektere, og tenke over hva var det i dag som ga meg energi.

Så, hvorfor ikke? 

- Marielle