"Det er umulig" sa stoltheten.....

"Det er umulig" sa stoltheten. "Det er risikabelt" sa opplevelsen."Det er meningsløs," sa fornuften."Gi det en sjanse" hvisket hjertet.

Bilde tatt i Fuerteventura i januar. 

Bilde tatt i Fuerteventura i januar. 

Hvorfor ikke? 

Hvorfor ikke prøve og eventuelt feil? 

Hvorfor ikke stole på magefølelsen?

Hvorfor ikke gi litt F*** og se hvordan det går?

Dette gjelder både i idrett, og ellers i livet. 

Av og til er det kanskje bare å kaste seg ut i det?! 

Hvorfor ikke?

Etter en lang skoledag, instruktør for barnekickerne, og to treningsøkter kjenner jeg at kroppen og hodet er sliten. Uvant å komme tilbake til min gamle "normale hverdag" igjen. Mye trening og mindre fritid. 

Samtidig merker jeg at når alt kommer til alt så er det utrulig deilig å kunne trene harde treningsøkter! Kjenne at man er sliten i hver en eneste liten muskel.

Ingenting er som kickboxing. 

Gleder meg til fortsettelsen!    

Dvale

Det er nå snart 2 år siden jeg fikk prolaps i nakken og livet mitt fikk en total forandring. Fra medgang til motgang på sekundet. Det har føltes som en evig lang dvale. 

Fra å elske å ta bilder og skrive til å ikke se poenget lenger. Det gjorde vondt å avslutte dagen med å tenke over hva dagen hadde inneholdt når jeg satt med smerte i nakken og irritasjon rundt det å ikke føle man får hjelpen man ønsket. 

Fra å være aktiv idrettsutøver og fulltidsstudent, med deltidsjobb og sponsorer – til å ikke kunne konkurrere, slutte i jobben, utsette eksamen, miste alle sponsorer, og kun måtte trene alternativt.

Har følt meg som en tilskuer av livet mitt.

Idrett er ikke alt, men jeg merker at kickboxing betyr for mye for meg til å legge hanskene på hylla.

Jeg har fått mulighet til å fortsette på landslaget til tross for en lang skadeperiode, dette gjør at min motivasjon har hoppet opp noen hakk og jeg er klar til å riste disse to kjipe årene av meg, og starte 2016 med blanke ark!

Etter denne her perioden har jeg som mål å være takknemlig for det jeg har! Det er være frisk eller skadefri er ikke en selvfølge!

Kanskje jeg skal prøve meg mer innen blogging igjen - det er noe jeg har savnet. Hvorfor blogge? Jo, fordi;

Jeg elsker å ta bilder for å ta vare på de små øyeblikkene i hverdagen,

Jeg elsker å skrive for å sette ord på mine tanker,

Jeg elsker å avslutte dagen med å tenke over hva jeg er takknemlig over,

 Jeg elsker å reflektere, og tenke over hva var det i dag som ga meg energi.

Så, hvorfor ikke? 

- Marielle

Aldri et alternativ

Hun har blitt anbefalt å slutte helt med kickboksing. Men skadeforfulgte Marielle Kongsvold (24) gir seg ikke så lett.

OSLO/ØVERBYGD: Kongsvold startet 2014 med to seiere i Norgescupen og seier i Irish Open.

Men siden mars da har hun slitt med nakkeprolaps, og har ikke konkurrert siden mai 2014.

I november i fjor ble hun operert for skaden, og siden januar har hun sakte men sikkert trent seg opp igjen.

Anbefalt å legge opp

Når vi skriver september 2015, nesten halvannet år siden hun ble skadet, føler kickbokseren at hun er helt skadefri.

– Nevrokirurgene anbefalte meg å aldri konkurrere igjen. Men igjen anbefaler de at ingen burde konkurrere i fullkontakt, sier Marielle Kongsvold til Folkebladet.

– Jeg føler jeg har brukt kjempemasse tid på å styrke opp nakken min og føler den er sterk nok. Selv om den er frisk, kan det skje på nytt. Men jeg føler at jeg er ung og det er kjipt å slutte helt med en gang.

På hjemmebane

Første konkurranse på over et år blir trolig i Scandinavian Open på hjemmebane første helgen i oktober.

– Jeg håper jeg skal få muligheten der. Jeg er påmeldt i alle fall. Så får jeg an når det begynner å nærme seg om det kjennes riktig ut eller ikke.

Det som har tatt tid i treningsarbeidet har vært å finne tilbake til de gode gamle metodene.

– Jeg må venne meg til å bruke kroppen som jeg har gjort før. Jeg merker at jeg trener på en annen måte og sparrer på en annen måte. Det tar tid før jeg er trygg på at nakken er sterk.

Skimter VM

Hun vil være hundre prosent klar før hun går kamp igjen.

– Er jeg ikke til stede hvert eneste sekund i en kamp kan man bli knocket og truffet på en måte man ikke skulle ønske. Hvis jeg skal gå en fullkontaktkamp vil jeg være hundre prosent til stede.

Og første helgen i oktober kan være for tidlig for 24-åringen.

– Målet er Scandinavian Open. Det er det jeg trener mot. Så må jeg heller se helgen før om det kjennes riktig ut eller ikke.

VM i Irland

Et annet mål som Kongsvold har hatt er VM i Irland i november. Men skal hun dit må hun prestere ekstremt godt i Scandinavian Open.

For å komme til VM må man har prestert på fire stevner i løpet av sesongen, pluss at en må ha vært delaktig på samlinger.

– Jeg har ikke hatt muligheten til å konkurrere. Dette er også siste stevne til å gjøre det. Jeg har også mistet mange samlinger, sånn at VM henger i en tynn tråd.

– Men jeg håper ledelsen ser at jeg har trent målrettet mot det selv, selv om jeg ikke har vært delaktig i fellesskapet.

– Sjansene for VM er veldig små

OSLO: Landslagstrener Daimi Akin forteller at Kongsvold vil bli vurdert på lik linje med alle andre, men innrømmer at sjansene for VM er veldig små.

– Det er vanskelig å si nå. Hun har vært borte veldig lenge, og dette (Scandinavian Open) blir bare et stevne av fire. Alt avhenger av hvor stor vektklassen er, men sjansene for VM er veldig små. Det må jeg være åpen på, sier Akin til Folkebladet.

Han mener det viktigste for Kongsvold er å komme tilbake for fullt.

– Hun har kommet veldig godt i gang og det ser veldig bra ut på trening. Men hun er fortsatt rusten og det er vanskelig å si hvordan det vil gå i konkurranser, sier Akin og legger til:

– Det viktigste for henne er å komme tilbake, så får man se hvordan det går i Scandinavian Open og jobbe videre derfra.

Artikkel hentet fra Folkebladet